Norsk Maritimt Museum

I mai og juni 2020 foretok Norsk Maritimt Museum (NMM) arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etableringen av Bispekilen. Alle analysene etter utgravningen og rapporten er ikke ferdigstilt per dags dato, men det er fortsatt en del spennende foreløpige resultater etter utgravningen.

Utgravningsfeltet har i likhet med deler av den østlige Bjørvika vært åpent farvann i tidligere tider, men ble fylt ut på 1800-tallet. Like nord for Bispekilen ligger tomtene B3 og B7, hvor museet avdekket betydelige havneanlegg (bolverk) og 14 skipsvrak i 2015-2016. Like sør for feltet ligger tomten B8a (Clemenskvartalet), der NMM i 2018 fant flere havneanlegg og ytterligere åtte skipsvrak. De arkeologiske resultatene på nabotomtene ga sterke indikasjoner til at vi kunne forvente både skipsvrak, brygger og gjenstander i Bispekilen. Tomta var imidlertid mye mindre enn mange av de foregående tomtene (Se figur 1 på neste side). Den skulle også graves en del grunnere enn på nabotomtene da det kun var nødvendig å stedvis grave ned til 1,8 m under havnivå. Det var derfor klart allerede før oppstart at deler av Oslos gamle havn kom til å ligge bevart og uberørt etter ferdigstillelsen av Bispekilen.

Vi kan definitivt si at den arkeologiske undersøkelsen svarte til forventningene. I starten av undersøkelsen framsto Bispekilen som et stort mikadospill av tømmerstokker (se video 1).

Link til Video 1 av Lin Cecilie Hobberstad, NMM som viser de første stokkene avdekket i felt og at arkeologene forsøker å finne ut av hvilke stokker som hører til hvilket bryggefundament:

Dette viste seg å fortsette over så å si hele utgravningsfeltet. Det var tidvis utfordrende i felt å etablere hvilke stokker som hørte sammen da vi kun kunne avdekke toppen av konstruksjonene. Etter ytterligere studier og analyser er det

Figur 1. Kart som viser bryggeanlegg og skipsfunn som NMM har undersøkt på nabotomtene til Bispekilen. Bakgrunnskartet er et georeferert håndtegnet kart fra tidlig 1700-tall, og til dels unøyaktig. Bryggeanleggene og skipsfunnene stammer i hovedsak fra perioden mellom reformasjonen (1537) og før 1624, da Christiania ble etablert på vestsida av Bjørvika. Innfelt kart viser områder i Bjørvika (utenfor middelalderbyen) som er blitt helt eller delvis sjaktet ut i forbindelse med moderne anleggsvirksomhet. Kart: NMM.

klart at stokkene hører til bunnen av fem separate bryggefundamenter på tomta, hvorav to ligger rett over hverandre (se figur 2). Fundamentene består av tømmer som enkelt er laftet i hverandre og danner firkantede konstruksjoner. Under disse er det et uvisst antall stokker som utgjør en slags flåte som de laftede tømmerstokkene ligger på. De laftede stokkene vil originalt ha ligget over hverandre til godt over vannlinjen, hvor det har vært plassert et gulv og kanskje en sjøbod på bryggen. Kun deler av bryggefundamentene ligger innenfor området til Bispekilen, og tre av bryggene fortsatte sørover inn på tomt B8a. Fundamentene ser ut til å ligge i to rekker, hvor de to østligste er bygd rundt reformasjonen i 1537.

Figur 2. Sammensatte ortofoto som viser stokkene og vraket som ble dokumentert i løpet av de arkeologiske undersøkelsene i Bispekilen. I løpet av etterarbeidet er det etablert at stokkene tilhører fem forskjellige bryggefundamenter bygd i tre forskjellige omganger. Til høyre er de tre østligste bryggefundamentene, hvor det øverste er mest bevart og det nederste består av to overliggende, men adskilte brygger. Til venstre i bildet er de to vestligste bryggefundamentene, hvor det er mest bevart av det øverste og kun en liten del av det nederste ligger innenfor Bispekilen. Imellom de to vestligste bryggefundamentene ligger båtvraket Bispevika 24. Foto og redigering: Sjoerd van Riel, NMM.

Kun kort tid etter er det bygd et nytt bryggefundament like over den sørligste av disse, rundt 1548. Denne raden med brygger brenner ned, trolig i brannen i 1567, da Oslo blir brent ned i forbindelse med svenskenes angrep på Akershus festning under den nordiske sjuårskrigen. Deretter bygges de vestligste to bolverkene rundt 1572, like utenfor de som hadde brent. Disse fortsetter å være i bruk en god stund, frem til de første tiårene av 1600-tallet, da disse også brenner ned.

Like over og rundt bolverkene var det sjøavsatte kulturlag. Sjøavsatte kulturlag er en blanding av naturlig sjøbunnsleire, ballast og forskjellig arkeologisk materiale som mennesker har kastet eller mistet i sjøen. Rundt bryggene var det en mangfoldig funnsammensetning av gjenstander, bein (trolig slakteavfall) og så videre. I kulturlagene var bevaringsforholdene utrolig gode, og vi fant blant annet flere flotte tregjenstander. Spesielt interessant var de tydelige brannlagene som lå over bryggene. Keramikk, tønnedeler, kurver og annet som lå i brannlagene, viser antakelig hva som har stått lagret på bryggene da de brant (se figur 3).

Figur 3. Noen øyeblikksbilder fra utgravningen i Bispekilen, som foregikk i mai og juni 2020: Bryggefundamenter, kulturlag og keramikk. Oppe til høyre; kanonkule i jern med korrosjon, funnet i kulturlag fra 1500-tallet. Foto og collage: Elling Utvik Wammer, NMM.

Kilt inn midt imellom de to vestligste bryggefundamentene som var bygd rundt 1572 dukket det opp et stort og velbevart båtvrak, som fikk navnet Bispevika 24 (se figurene 4, 5, 6, og video 2). Skrogdelene hadde en utstrekning på ca. 8,2 meters lengde og 3,5 meters bredde, og det ble totalt registret 105 båtdeler i undersøkelsen. Båten var orientert med baugen mot vest. Dendrokronologiske dateringen av båten indikerer at den er bygd av treverk som trolig er felt litt etter 1567.

Figur 4. Utgravning av en del av Bispevika 24. Foto: Elling Utvik Wammer, NMM.

Figur 5. Foto ovenfra som viser Bispevika 24 slik det ble funnet. Båten har nok sunket mens bryggene var i bruk, og man kan undre på hvorfor båten har havnet der den er. Foto: Sjoerd van Riel, NMM.

Figur 6. Feltbilde fra undersøkelsen av skipsfunnet Bispevika 24. Vi vet bl.a. at det er et mellomstort fartøy som har kunnet føre seil, ut fra mastehullet i kjølsvinet (midt i bildet). Mer kunnskap om skipets konstruksjon vil vi få når vi skal bearbeide dokumentasjonen. Foto: Elling Utvik Wammer, NMM.

Skroget var subygd (overlappende hudbord) med åtte bordganger inkludert antatte relingsbord bevart på begge sider. På babord side lå også en sannsynlig esing. Hudbordene hadde primært nykkede jernnagler i saumen. Bandene var relativt smale (sammenlignet med andre samtidige fartøy funnet i Oslo), og båten hadde kjølsvin med mastehull. Dette viser at fartøyet har kunnet føre seil. De fleste delene var i eik mens antatte garneringsbord o.l. så ut til å være i nåletre. I tillegg til de nevnte konstruksjonsdelene ble bunnen av en velbevart kurv, tønneband og en hel del tauverk funnet i den aktre delen av båten.

Bispevika 24 er relativt komplett og mindre fragmentert sammenlignet med andre skipsfunn fra Bjørvika. Det vil gi et godt grunnlag for ny kunnskap om datidens byggeteknikk og komparative analyser med andre skipsfunn fra havna. Selv om analyse- og rapportarbeidet ikke er ferdig, kan vi foreløpig si at Bispevika 24 har likhetstrekk med flere av båtene funnet under de tidligere Barcode- og Bispevika-utgravningene. Den har trolig vært rundt 8 m lang, relativt bred og åpen (uten heldekkende dekk). Dets relativt spinkle kjølsvin, samt åpne og flate form, indikerer at dens funksjon kan ha vært en lokal lastebåt/fraktebåt, som ikke har begitt seg ut på veldig lange eller strabasiøse reiser. Grunnen til at Bispevika 24 gikk ned er ikke kjent. Den hadde ikke sikre tegn til brannskader, eller andre tydelige omfattende skader. Den har havnet midt mellom bryggene etter at disse var bygd, men før de brant. Dette kan indikere at den lå inntil en av disse bryggene da den gikk ned, muligens i påvente av reparasjon eller lignende.

Ettersom toppen av vraket lå fra rundt gravedybden på kote -1,8 og dypere, var bevaring på stedet (gjerne kalt in situ) en reell mulighet. NMM mente i dette tilfellet at det var riktig å ivareta skipsfunnet i sin opprinnelige kontekst. Med støtte fra Byantikvaren ble det besluttet at vraket skulle avdekkes og dokumenteres så grundig som mulig før det igjen ble dekket til. Dette for å sikre mest mulig av kilde- og formidlingsverdien til Bispevika 24.

Dokumentasjon av bryggeanleggene og aktiviteten i Bispekilen binder sammen de tilgrensende områdene – og er på denne måten en svært viktig «missing link» i fortellingen om Oslo havn. Samtidig ligger fortsatt deler av bryggeanleggene, Bispevika 24 og kulturlagene med spennende funn fortsatt bevart like under vannflaten, godt tildekket av leire og sand/grus. Selv om vi vet at vi trolig vil få mindre kunnskap om eksempelvis bygnings- og tetningsmaterialer, kjølform med mer, argumenterte vi for at det skulle dekkes til og sikres mot framtidige skader og forringelse. En forsvarlig tildekking og sikring vil gi muligheter for framtidige vitenskapelige undersøkelser, eventuelt med nye metoder. Bevaring av Bispevika 24 i Bispekilen sikrer en samlet del av kulturarven i Oslos renessansehavn, da både skipsfunnet og relaterte bryggekonstruksjoner og stratigrafi også blir værende på stedet. Vi la med andre ord stor vekt på ivaretakelsen av både vrakets og stedets helhetlige identitet. I Bispekilen har Oslos befolkning, som et sjeldent unntak, fått bevart et samlet kulturmiljø in situ, fra en historisk periode hvor havna var særlig viktig i byen.

For mer info om Norsk Maritimt Museums utgravning av Bispekilen: https://marmuseum.no/bispekilen-2020

Den endelige rapporten for den arkeologiske undersøkelsen er ikke ferdigstilt, men denne og andre rapporter fra Norsk Maritim Museums utgravninger legges fortløpende ut her: https://marmuseum.no/publikasjoner-og-rapporter

All tekst og figurer i denne informasjonen er utarbeidet av Norsk Maritimt Museum.