Bispekilen – illustrasjon av landheving

Bjørvika Infrastruktur AS

Om Bispekilen

Du står nå ved Bispekilen innerst i Bispevika. Her gikk det tidligere et stort veganlegg langs kaiområdene, og lenge før det igjen var det sjø her. I middelalderen lå området på havets bunn fordi hele landområdet fortsatt var trykket ned av det tykke islaget som lå her i istiden, og som smeltet for ca. 10.000 år siden.

Bjørvika Infrastruktur har gravd ut det som i dag utgjør Bispekilen. Byggingen av kilen, og byrommene som omkranser kilen, er noen av de mange tiltakene som gir Oslos befolkning nye rekreasjonsmuligheter langs fjorden. Det du ser rundt deg, har en kort historie. For få år siden gikk hovedveien E18 her mens den i dag går i tunnel under Bispevika. Områdene nord for Bispekilen ble bygget ut i løpet av de siste 5 årene, og selve Bispekilen sto ferdig våren 2023.

 Vannfallet innerst i Bispekilen

Innerst i Bispekilen ser du et kunstig vannfall. Lurer du på hvorfor dette er bygget?

Kommunen har bestemt at en liten gren av Alnaelva skal komme ut her en gang i fremtiden. Vannfallet skal illustrere Alnaelvas tidligere utløp i sjøen, selv om dette lå noe lenger mot sør. Nå går Alna i tunnel under Ekebergåsen og renner ut i sjøen nedenfor Konghavn videregående skole.

I mellomtiden pumpes sjøvann opp i bassenget innerst i Bispekilen, og derfra renner vannet ned i kilen – alt sammen som en illustrasjon på Alnaelvas tidligere møte med sjøen.

 Illustrasjoner på trappetrinnene

Du står nå ved trappa som fører ned til bryggene i Bispekilen. På trappetrinnene er det risset inn tegninger i betongen. Hva illustrerer tegningene? Kort fortalt illustrerer tde hvordan strandlinjen har endret seg de siste 1000 år. I denne perioden har det foregått to parallelle prosesser:

Landet har helt siden istiden hevet seg. Det tykke islaget trykket landet ned på grunn av sin store vekt. Dette kalles landheving. Parallelt med dette har havnivået steget, som følge av alt vannet som rant ut i havet fordi isen smeltet.

Landhevingen har vært større enn havnivåstigningen, så alt i alt er terrenget i dag høyere enn det var i tidligere tider. Nivåene som er illustrert i trappa, er basert på en netto heving de senere år på 3-4 mm/år.

Figur 1. Trappa sett ovenfra med illustrasjon av alle seks tegningene som er risset inn i betongen. Illustrasjonene på trinnene viser hvor mye terrenget har hevet seg siden år 1397, nederste trinn, til i dag, som er nivået på terrenget der du står på toppen av trappa. Det er her tatt hensyn til både landheving og havnivåstigning i perioden. Figur BI/SLA.

Illustrasjonene (piktogrammene) i trappa viser historiske begivenheter (se figurene 2-4) der årene tilsvarer de respektive relative nivåforskjellene i forhold til dagens nivå øverst i trappa.

  • År 1397: Kalmarunionen mellom Norge, Danmark og Sverige. Piktogram: Kart over dronning Margrethe Is rike.
  • År 1624: Byen flyttes vest for Bjørvika og får navnet Christiania. Piktogram: Støtten av kong Christian IV på Stortorvet.
  • År 1814: Norge i union med Sverige og Norges grunnlov. Piktogram: Eidsvoldsbygningen
  • År 1905: Norge selvstendig. Piktogram: Prins Carl m/Alexander (Kong Haakon og kronprins Olav) på armen blir tatt i mot av statsminister Christian Michelsen.
  • År 1925: Byen får igjen det gamle navnet Oslo. Piktogram: Oslo.
  • År 2020: Dagens situasjon som også er nivet på gangarealene på hver side av Bispekilen. Piktogram: Bjørvikas skyline med Barcode, Operaen og Munch museet.

De stiliserte bildene (piktogrammer) som har blitt benyttet på betongtrappen for de respektive årstall og strukturelementene på kilens vegger, er vist i etterfølgende figurer.

Figur 2. Piktogrammene for årene 1397, 1624 og 1814. Figur BI/SLA.

 

Figur 3. Piktogrammene for årene 1905 og 1925. Figur BI/SLA.

Figur 4. Piktogrammet med Bjørvika skyline for år 2020 på toppen av trappa. Figur BI/SLA.

 

Veggoverflaten på begge sider av kilen har også blitt utformet med strukturelementer med horisontale striper som tilsvarer det samme året og kotehøydene for terrenget for de historiske hendelsene som er risset inn i trappen.

Figur 5. Figuren viser et oppriss av muren nord i Bispekilen. De aktuelle nivåer for respektive historiske årstall viser relativ landheving. Figur BI/SLA.

 Vil du vite mer om istiden og landhevingen?

I løpet av den siste istiden, som varte fra ca. 115.000 år siden frem til ca. 12.000 år siden, var store deler av Nord Europa og Nord Amerika dekket av is. For ca. 20.000 år siden hadde istiden sitt siste maksimale nivå. Da var ca. 25 % av jordoverflaten dekket av is. Dette islaget kunne være opp til 3 km tykt. Alle landområder som var islagt, ble presset ned av isen. Tyngden av isen presset jordskorpen ned i mantelen, som er en kappe over jordens kjerne. Isen ble presset mest ned der islaget var tykkest. For Skandinavias del var dette de indre og nordre deler, spesielt mot Bottenviken innerst i Østersjøen. Dette er vist i figur 6.

Figur 6. Utbredelse av isen over Nord Europa ved den siste istids maksimum for ca. 20.000 år siden. Figur fra Store Norske Leksikon.

Da isen etter hvert begynte å smelte, ble belastningen fra islaget redusert, og jordskorpen begynte å heve seg. Først sakte og etter hvert raskere og raskere i takt med reduksjonen av islaget. På grunn av at jordmantelen har høy viskositet (er seig) tar denne prosessen tusenvis av år. I den første tiden mens isen trakk seg raskt tilbake, kunne landhevingen i Oslo-området være så mye som 8 cm

hvert år. Etter at all is var forsvunnet, for ca. 12.000 år siden, minket landhevingen til ca. 2-3 cm hvert år og avtok deretter til den i dag er 3-4 mm hvert år i områdene rundt Oslofjorden. Isforskerne regner med at landhevingen vil fortsette i ytterligere 10.000 år.

 Havnivået har også steget siden istiden

I tillegg til landhevingen har det også pågått en motsatt prosess i den samme tidsperioden siden istiden. Denne motsatte prosessen skyldes smelting av is med påfølgende havnivåstigning.

Da iskappen over Nord Europa smeltet, ga den fra seg store mengder vann som igjen førte til at havnivået rundt iskanten steg. Etter at isen smeltet, har den globale havoverflaten steget over 100 meter. Til sammenligning er hotel Plaza ved Oslo S 117 meter høyt. Mens isen trakk seg tilbake, fulgte havet umiddelbart etter inn mot iskanten på gunn av havnivåstigningen. I Oslo-området tok det lang tid før landet igjen, som følge av landhevingen, steg opp av havet nærmest iskanten.

Havnivåstigningen som har pågått parallelt med landhevingen, har dermed ført til en redusert heving av landmassene sett i forhold til havnivået. Landhevingen og havstigningen har et stykke på vei utlignet hverandre. Etterfølgende figur 7 viser sammenhengen mellom disse to prosessene. Størrelsen på prosessene varierer for ulike deler av landet, men generelt er netto landheving i Sør Norge størst jo lenger øst man kommer.

Figur 7. Figuren viser utviklingen for en tenkt fjordlokalitet ved norskekysten. Den store pilen til venstre representerer total heving av jordskorpa etter siste istid. Den lille pilen til høyre viser havnivåstigningen som har skjedd i samme tidsrom. Den svarte, tynne pilen viser differansen mellom de to pilene som er netto landheving. Figur etter: Harald Sveian, NGU.

 Den høyeste registrerte strandlinjen, som lå mot iskanten, kalles den marine grense (MG). I Oslo området ligger denne opp mot 220 moh. Denne marine grense er grensen på hvor langt inn på land havet en gang har stått. På utsiden av den marine grense kan en for eksempel treffe på fossiler av sjødyr i marin leire som tidligere har vært sjøbunn. Slike marine forekomster finnes helt opp til Kløfta nord for Oslo. I områder langs Bottenviken innerst i Østersjøen ligger den marine grensen helt opp til 300 moh. I de sørvestre deler av Norge, der iskappen var relativt tynn, ligger ikke marin grense høyere enn på 10 moh og ved Lista helt ned mot 0. Her var islaget tynt under istiden, se også figur 3.

Landhevingens innvirkning på strandlinjen i Bjørvika

Landhevingen rundt indre Oslofjord har ført til at strandlinjen innerst i fjorden har endret seg betydelig i løpet av de siste 1000 årene. Høydeendringen har ikke ført til store justeringer av strandlinjen mot det gamle Akershus slott, som ligger på en bratt fjellhøyde, eller mot Ekebergåsen, men rundt den grunne Bjørvika har strandlinjen flyttet seg mye utover i løpet av årene.

I tillegg til landhevingen har også sedimenttransport fra Akerselva, Hovinbekken og Tøyenbekken som alle har hatt utløp i Bjørvika/Bispevika, gitt en ytterligere økning av nytt land i dette området. Det største bidraget kom fra de mange sagbrukene som lå langs Akerselva og bidro med utslipp av store mengder flis og sagmjøl i tiden fra 1500-tallet og fremover.

Det er vanlig å illustrere endringen av strandlinjen på kart eller bilder av dagens situasjon med markering av hvor strandlinjen har ligget i de respektive år. I  figur 8 på neste side er strandlinjene for ca. år 1000, ca. år 1300, ca. år 1700 og år 1860 vist.

Strandlinjene for år 1000, år 1700 og år 1860 er basert på figur 2 fra NMMs Rapport «Lohavn/Grønlia. Vurdering av potensial for arkeologiske funn» av Solveig Thorkildsen 2012, oppdatert av Svenn Ahrens 2017.

Strandlinjen for ca. år 1300 ved vannspeilet i Middelalderparken er rekonstruert av Morten Stige, Fabrica. Vannspeilet er i prinsippet plassert ut fra strandlinjen på denne tiden, men av praktiske grunner ligger det noe for langt øst. Strandlinjen videre vestover i Bispevika mot Akershus er tegnet ut fra kartgrunnlag blant annet fra boken «Innerst i Viken» av Erik Schia, 1991 og NIKU rapport 122 «Oslo havn i Middelalderen» av Petter B. Molaug 2002.

Figur 8. Figuren viser hvordan strandlinjen i Bispevika mellom Akershus og Ekeberg har endret seg med årene. Grunnlag for figuren er omtalt i teksten over.

Referanser

Figurgrunnlag fra:

Figur 6: Store Norske Leksikon

Figur 7: Harald Sveian, NGU

Figur 8: NMM, Fabrica og NIKU

Øvrige figurer fra BIs plangrunnlag for Bispekilen.