Hva handler bylykke om for deg? Hva ser du som de mest sentrale driverne og hindringene for å skape bylykke i Bjørvika nå og fremover? Slik startet samtalen på Bjørvikakonferansen 2014 mellom Viktoria Walldin, Ellen de Vibe, Guri Melby, Eva Hagen og Rolf Thorsen. Å bo i by er kontrastfullt. Vi må tåle det uforutsette. Handling teller. For å skape mer bylykke samtidig som vi vokser, må vi bryne oss på hverandre og skape handlingsrom for byens dynamikk. Dette var noen alle var enige om.


Fra venstre: Konferansier Arne Hjeltnes, Eva Hagen (HAV E), Ellen de Vibe (PBE), Rolf Thorsen (OSU), Viktoria Walldin (White Arkitekt) og Guri Melby (byråd).

Konferansier Arne Hjeltnes geleidet de rundt 120 deltakerne gjennom et tett program om Bylykke på Bjørvikakonferansen 2014. Han avsluttet selv med å reflektere over de store, og i hans øyne, positive endringene i Bjørvika det siste tiåret. Som han sa: «Dere kan jo ikke klage på at dere isteden for å ha en åtte felts motorvei og containerhavn har fått tilgang på sjøen og kul arkitektur?»Utbyggerne gav innledningsvis en presentasjon av status og reflekterte over bylykkens muligheter og dilemmaer. Eva Hagen(HAV Eiendom) la vekt på at Barne- og Ungdomsskolen som er planlagt på Sørenga nord nå må bygges hvis vi ønsker at barnefamiliene skal bli her. Hun lurer også på om vi er nok mennesker til å fylle alle de restaurantene og kafeene som er regulert inn i planverket. Rolf Thorsen (OSU) sa at når man etablerer en ny «by» på størrelse med Lillehammer, rett ved Norges største transportknutepunkt, må vi tenke langsiktig og utnytte de arealene som er tilgjengelig. – Det vil ikke forundre meg om det kommer mangfoldige kjøkkenhager på takene i Bjørvika, sa han. Geir Lynnebakken (Bjørvika Utvikling) snakket om hvordan de offentlige rommene kan tas i bruk for å skape byliv, samtidig som folk må vise respekt for naboen. Han gleder seg stort til sjøbadet på Sørenga åpner neste sommer.


Rolf Thorsen.  


Eva Hagen.

Viktoria Walldin setter mennesket i sentrum. Hun er sosialantropologen som jobber i White Arkitekter. På Bjørvikakonferansen snakket hun om arkitektur som drivkraft for god helse og sosiale forbedringer. Ulven er her!, konstaterte hun.

– Vi må bygge byer som tar vare på og legger til rette for økologisk mangfold og sikrer for morgendagens klima. Og vi må bli bedre til å legge til rette for økende mangfold og en variert befolkning. Vi må derfor bli gode til å tolke brukerperspektivet og ha gode og varierte undersøkelser der man går i dybden. Hvis ikke beboerne har flyttet inn, som var tilfelle da planene for Bjørvika ble laget, kan dialoger simuleres.


Men hva er egentlig en attraktiv nordisk storby for et naturelskende folk der det er kaldt, grått og mørkt halve året? spurte Viktoria Walldin avslutningsvis.

– Vi prøver å forstyrre så mye vi kan fordi vi tror det bringer lykke. Anne Beate Hovind (Bjørvika Utvikling) fortalte hvordan man gjennom kunst – og ved å tenke utenfor boksen – skaper sosialt engasjement og innovasjon. Steven Gersh fra Norsk forening mot støy kom med gode råd og tips om hvordan unngå konflikter på grunn av støy både fra naboer og fra vei og industri.


Anne Beate Hovind, prosjektleder for kunst i Bjørvika Utvikling snakket bl.a. om det 100 års lange kunstprosjektet Future Library.

– Hva er bylykke for meg?, spurte Guri Melby Byråd for Miljø og Samferdsel. – For meg er det nærhet til det grønne, og til sjøen. Det er muligheten til å finne grønne, små frisoner midt i byen. Det er friheten til å ferdes fritt og trygt, som fotgjenger og syklist. Det er ren luft, rent vann, og et yrende byliv. Bjørvika har mange av disse kvalitetene. Byrom oppleves forskjellig på vinter- og sommerstid. De som planlegger må tenke på det.

Et konfliktområde er at yrende byliv skal kombineres med fredelige bomiljøer, noe man så i sommerens debatt rundt Tjuvholmen og bading. Ellen de Vibe, direktør i Plan- og Bygningsetaten, fulgte opp denne problemstillingen, og sa at det var en tankevekker både administrativt og politisk. – Man kan ikke stenge hverandre ute, sa hun.


Ellen de Vibe.

– Selvfølgelig kan ikke byliv vedtas i en reguleringsplan, men vi kan gi fysiske rammer for det som skal være strukturen. Bylivet vil vokse frem over de neste to-tre tiårene, sa Ellen de Vibe. Fjordlandskapet med havnepromenaden som ryggrad er viktige herlighetsverdier. Hun siterte en uttalelse fra Edvard Munch da Rådhusplassen ble bygget: «Nå skal vi endelig få fjorden inn i byen.»

Flere av innlederne trakk frem Byrådsmøtet 12. november. Hele fem detaljplansaker for Bjørvika ble godkjent av bystyret den dagen: Munch-museet, 1700 boliger i Bispevika syd, Bispevika nord og på Paulsenkaia, allmenningen Kongsbakken sørøst i Bjørvika og en plan for vedlikehold av badeanlegget ytterst på Sørenga.

– Jeg opplevde Byrådsmøtet som en historisk dag med raushet og gode ord. Mange har vært med på å få til dette, sa Ellen de Vibe.

– Utbyggingen i Bjørvika er kanskje den mest klima- og miljøvennlige utbyggingen vi har gjennomført noen sinne i Norge, høy utnyttelse, men med mye blått og grønt rundt byggene og alt innenfor en kort spasertur til Norges viktigste kollektivknutepunkt, sa Guri Melby.

 Programmet
Utbyggerne:

  • Eva Hagen, adm. dir. HAV E
  • Rolf Thorsen, adm. dir. OSU
  • Geir Lynnebakken, daglig leder Bjørvika Utvikling

Utbyggerne forteller om planene for å skape et levende bygulv og offentlige rom. Muligheter og utfordringer underveis.

 

Viktoria Walldin, antropolog og partner, White Arkitekter, Sverige

Stadsplanering & arkitektur som drivkraft för god hälsa och sociala förbättringar

 

Urbane «forstyrrelser»

  • Anne Beate Hovind, prosjektleder for kunst Bjørvika Utvikling
  • Steven Gersh, rådgiver Norsk forening mot støy

Guri Melby,
 Byråd for miljø og samferdselBylykke og Oslo kommunes ambisjoner for Bjørvikas uterom, et godt bymiljø og tilrettelegging for Oslos befolkning
Ellen de Vibe, direktør Plan og Bygningsetaten

Utfordringer og forutsetninger for å lykkes med et levende bygulv og PBEs rolle