Sivilisasjonen er, ifølge et av disse hendige kinesiske ordtakene, å kunne nyte i skyggen av trær som ble plantet for hundre år siden, trær som gartneren visse ville overleve ham eller henne, men som han eller hun plantet likevel for å glede mennesker som ennå ikke var født. Jeg tok imot Framtidsbibliotekets invitasjon fordi jeg gjerne vil plante et slikt tre. Dette prosjektet er et tillitsvotum til at framtiden, trass i den katastrofeskyggen vi lever under i dag, vil bli et nokså lyst sted med vilje og evne til å fullføre et kunstnerisk foretak som ble startet et hundreår tidligere av mennesker som for lengst er døde.

Tenk om Framtidsbiblioteket hadde vært oppfunnet i 1914 og ett hundre forfattere fra hele verden hadde skrevet hvert sitt bind mellom 1915 og i dag, bøker ingen hadde fått se før nå – tenk hvilken menneskelig kommunikasjonsflyt vi da hadde vært en del av. Det er godt for sjelen å inngå i en narrativ bue som strekker seg ut over ditt eget liv.

Framtidsbiblioteket er et offentlig kunstverk skapt av den skotske kunstneren Katie Paterson, som vil finne sted i løpet av de neste hundre årene i Oslo. I Nordmarka er det plantet ett tusen trær som skal gi papir til en spesiell antologi av bøker som skal trykkes om hundre år. I perioden fram til da skal en ny forfatter hvert år bidra med en tekst, og tekstene skal oppbevares upubliserte helt fram til 2114.

Om den andre forfatteren sier Katie Paterson:
David Mitchell gjør verden til et livligere sted. Forfatterskapet hans er polyfont og engasjerende, og blander tid, drømmer og virkelighet. Jeg fryder meg over at han er Framtidsbibliotekets 2015-forfatter. Den nedlåste teksten hans vil gjøre det mulig for framtidige generasjoner å forflyttes til andre verdener.

Den første teksten ble skrevet og overlevert av den internasjonalt anerkjente kanadiske forfatteren Margaret Atwood, og har tittelen Scribbler Moon. Alle de 100 manuskriptene vil oppbevares i et spesialdesignet rom i det nye Deichmanske bibliotek som skal åpne i 2019 i Bjørvika, Oslo. Dette rommet er ment som et rom for kontemplasjon og er utformet av kunstneren selv i samarbeid med arkitektene, og skal bekles med tre fra skogen. Forfatternes navn og tittelen på teksten deres vil være synlig, men det vil ikke være mulig å lese noen av manuskriptene – før de publiseres om et hundreår. Ingen nålevende voksen vil noen gang få vite hva som ligger i de forseglede eskene, annet enn at det er tekster av et eller annet slag som skal motstå tidens tann og som skal gjøres tilgjengelige i året 2114.

David Mitchell vil overrekke sitt manuskript under en spesiell seremoni i Norge i 2016.

Om forfatteren
David Mitchell er født i 1969 og vokste opp i Worcestershire. Etter endt utdannelse ved universitetet i Kent underviste han i engelsk i Japan, hvor han også skrev sin første roman, Ghostwritten, som ble utgitt i 1999 og ble tildelt John Llewellyn Rhys-prisen og kom på kortlisten til Guardian debutantpris. Hans andre roman, number9dream, kom på kortlisten til Booker-prisen, og i 2003 ble han av tidsskriftet Granta utropt til en av Storbritannias beste unge romanforfattere. Cloud Atlas, hans tredje roman, kom på kortlisten for Man Booker-prisen i 2004, og ble tildelt Richard & Judy-prisen for årets beste leseopplevelse. Boken ble filmatisert i 2012 og er den eneste som er kommet på norsk, i Stian Omlands oversettlese, som Skyatlas. Den ble etterfulgt av Black Swan Green og The Thousand Autumns of Jacob de Zoet som begge ble nominert til Man Booker-prisen. I 2013 oversatte Mitchell i samarbeid med KA Yoshida, Naoki Higashidas internasjonalt bestselgende memoarbok Hvorfor hopper jeg fra japansk til engelsk. Time utropte i 2007 Mitchell til en av verdens mest innflytelsesrike personer. Hans siste roman er The Bone Clocks. Han er bosatt i Irland sammen med kone og to barn. davidmitchellbooks.com