Offentlige rom tilpasses bruken
I offentlig rom hvor færre mennesker ferdes og oppholder seg samtidig, er det større andel grøntområder.
Det 700.000 m2 store utbyggingsområdet i Bjørvika kommer til å bestå av mange offentlige rom og en sammenhengende havnepromenade som er åpent og tilgjengelig for hele Oslos befolkning og andre besøkende.
I tillegg vil Bjørvika huse 20.000 arbeidstakere og rundt 5.000 innbyggere.
Underlag og belegg tilpasses bruken. I områder hvor det ferdes titusener daglig benyttes fast dekke som granitt, asfalt, tredekke, o.l. Beplanting i disse områdene skjer i bed og kasser, mens i andre offentlig rom hvor færre mennesker oppholder seg samtidig, er det større andel grøntområder og planter som tåler ferdsel.
I denne skissen er alle offentlige rom og havnepromenade farget oransje i tråd med reguleringsbestemmelsen fra 2003. I tillegg har Bjørvika store åpne gårdsrom, beplantede gågater, brede fortau og sentralparken på Sørenga.
40% offentlige rom og havnepromenade
Bjørvikas komposisjon
Bjørvika dekker totalt et området på 700 mål. I reguleringsplanen som ble vedtatt i 2003 er 40% er avsatt til eiendomsutvikling, 40% skal bli parker, allmenninger og havnepromenade som åpner denne delen av byen mot fjorden og de siste 20% er gatenett.
Nye beregninger i august 2019 viser at fotavtrykket til bygningsmassen faktisk er mindre enn først antatt og utgjør 31% av grunnflaten i reguleringsplanen for Bjørvika. Gater og fortau utgjør 29%. De resterende 40% består bl.a. av 7 store allmenninger, to strender, gågater, byrom og en 2,9 km lang, sammenhengende havnepromenade.
I denne detaljerte skissen er offentlige rom farget grønn og havnepromenaden mørk grå, gater og fortau lys grå og bygninger gul. I tillegg har bl.a. Sørenga store åpne gårdsrom, det er 50% grønne tak og noen bygg har utvidet arealbruk, som f.eks. taket på Operaen.
Været og bruken
Vær og vind er en viktig variabel i diskusjonene om utformingen av Bjørvika. For å tilrettelegge byrom må vi ta inn over oss at vi har flere årstider og at havna er et krevende sted værmessig. På varme og solrike dager trekker folk både ned til sjøen og inn i skyggen. I tillegg er det behov for ly og husrom de dagene sola ikke skinner. Det plantes trær og busker som fungerer som vindskjermer og som tåler vinterstormer.
Havnepromenaden på Sørenga er ca.10 meter bred. Sitteamfiet, som også brukes som badeplass på fine dager, er bygget av miljøvennlig tre.
Sjøbadet på Sørenga har et flytende sjøbad, broer, trapper og sitteamfi bekledd med kebony treverk, en sandstrand som egner seg til vassing for de minste, grønne plener med beplantning (foto tatt 28. juni 2019).
Kraftig vind ytterst på Sørenga (høsten 2018).
Det er verdt å merke seg at reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika og Lohavn skiller mellom friområde i sjø og trafikkområde i sjø. I sistnevnte område skal båtanløp og nyttetrafikk på sjø ha sitt virke. Dette gjelder blant annet ved Festningsallmenningen/SALT og deler av Langkaia, rundt det nye Munchmuseet deler av Bjørvikautstikkeren/Sukkerbiten og langs den planlagte småbåthavnen på Sørengas østside.
Offentlig rom tilrettelegges bruken
Offentlige rom i Bjørvika
De syv allmenningene strekker seg som åpne forbindelser fra dagens byområder, gjennom de nye byutviklingsområdene og ned til fjorden og havnepromenaden. Noen av allmenningene tilrettelegges for høy aktivitet, servering, næring og handel. Andre er ment for rekreasjon, sport, stille stunder og naturopplevelser. Her er noen eksempler på parker og allmenninger i Bjørvika:
- Middelalderparken er en enorm grønn park med vannspeil på totalt 88.000 m2. Dette er på størrelse med parken på St. Hanshaugen og hele 14.000 m2 større enn Sofienbergparken. Store deler av Middelalderparken er tilgjengelig i dag, resten opparbeides når BaneNor er ferdig med Follobaneprosjektet.
- Operaallmenningen (ferdig i 2019) er sentralt plassert mellom Jernbanetorget og Operaen og fjorden og foran Nye Deichmanske Hovedbibliotek. I tillegg til sitteamfi ned mot sjøen, granittbelegg og store bed med trær, blir det vannspeil for barn om sommeren og skøytebane om vinteren.
- Kongsbakken blir et sentralt, og hovedsakelig grønt rekreasjonsområde på vestsiden av Sørenga med bademulighet i
- På motsatt side av Sørenga, ligger Loallmenningen. Allmenningen ligger ved siden av den kommende barne- og ungdomskolen. Her har allerede Losæter blitt etablert som et sted der kunst og urbant landbruk møtes.
Losæter er er dedikert til kunst og urbant jordbruk. (Foto: Svein Gunnar Kjøde, aug.2019)
Arboret og grønnetak
Apropos grønt: Det er ikke alle som vet at Bjørvikas hovedgate Dronning Eufemias gate har en helt unik flora og er som et arboret og botanisk hage: Den er 43 meter brede og 700 meter lange avenyen inneholder hele seks hundre trær av seksti forskjellige sorter fra hele verden fra kirsebærtrær i øst til rognetrær i vest. Og visste du at Bjørvika har 50% grønne tak?
Noen av de flere 100 trærne langs Dronning Eufemiasgate høst og vår. (Foto: Vibeke Hermanrud)
Høst i Dronning Eufemias Gate
Kommunen overtar offentlige rom vederlagsfritt
Bjørvika Infrastruktur har ansvar for bygging av offentlige rom og alt mellom byggene i Bjørvika. Dette inkluderer allmenningene, havnepromenaden, sjøbadet på Sørenga, stranden ved Operaen, kommunale veier, broer, gang- og sykkelveier, høyspenningsanlegg og IKT. Arbeidet betales av Oslo S Utvikling og Hav Eiendom med henholdsvis ca. 1 og 2 milliarder kroner. I tillegg bygger vi vann- og avløpsanlegg på vegne av Oslo Kommune.
Alt dette ferdigstilles i takt med resten av eiendomsutviklingen. Når de offentlige rommene er ferdig utbygd overleveres de vederlagsfritt Oslo kommune. Eiendoms- og Byfornyelsesetaten er eiendomsforvalter, mens det er Bymiljøetaten som har ansvaret for driften.
Det tar tid å bygge en bydel
Geir Lynnebakken viser til at det aldri har vært større byggeaktivitet i Bjørvika enn i perioden 2018-2022. Det er trangt om plassen for arbeidere og flere riggområder er på lektere i sjøen. Han legger ikke skjul på at det er utfordrende logistisk å bygge så komplekse bygg og øvrig infrastruktur, samtidig som folk bor, jobber og ferdes i området. Forsinkelser kan oppstå av mange grunner, og kan skyldes alt fra tekniske utfordringer til politiske prosesser.
Et utbyggingsvolum tilsvarende én femtedel av hele utbyggingen i Bjørvika ferdigstilles nå i løpet av kort tid. Dette kommer i tillegg til de om lag 40 prosentene som allerede er ferdigstilt. Fra reguleringsplanen ble vedtatt i 2003, er vi nå kommet godt over halvveis. Vi regner likevel med at dette omfattende byutviklingsprosjektet først er ferdig om drøye 10 år.
Noen referanser:
Reguleringsplanen, designhåndbok og temahefter for Bjørvika https://www.bjorvikautvikling.no/portfolio-item/planer/
Fjordbyen Oslo Kommune: https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/fjordbyen/
Bjørvika Utvikling AS
Dronning Eufemias gate 16
0191 Oslo
Følg oss
Eiere
