Miljø og bærekraft
Det er bredden på miljøsatsingen som er Bjørvikas varemerke, og omfatter alle bygninger og fysisk infrastruktur som parker, plasser, sjøpromenader og veier. Ambisjonen er å være god på alle de 13 miljøtemaene i Bjørvika overordnet miljøoppfølgingsprogram (OMOP).
Miljøguide for Bjørvika
Denne guiden ble publisert i begynnelsen av 2019 og gir deg innblikk i områdets arbeidsmetoder og løsninger så langt. Kan den inspirere deg til å leve bærekraftig i by? Se webversjon eller last ned pdf (25 MB). Du kan også kontakte oss og bestille guiden som papirkart.
Våre prosjekter bidrar til å gjenvinne kontakten mellom byen og fjorden
Heldigvis er det lett å glemme hvordan det var: Havnevirksomheten stengte folks tilgang til sjøen. Akerselva og sjøbunnen var sterkt forurenset og trafikkmaskinen Bispelokket var selve symbolet på et samfunn tilrettelagt for bilisme.
Noen viktige grep har lagt grunnlaget for attraktivt bymiljø i Bjørvika. Senketunnelen har fjernet brorparten av bilene. Oppryddingsprosjektet Ren Oslofjord har sørget for ren sjøbunn og avløpstunnellen Midgardsormen fjerner forurensende utslipp som før sto i veien for bading og sjøliv. Befolkningen har igjen fått tilgang til sjøen og blågrønne herlighetsverdier gjennom bygging av sjøbad, sammenhengende promenade langs sjøfronten, allmenninger og parker.
Høye ambisjoner om bærekraftig byutvikling
Porten til Norges hovedstad skal fremstå som eksempel på fremtidsrettet og bærekraftig byutvikling. Utbyggingen skjer med utgangspunkt i miljøambisjoner nedfelt i et felles miljøprogram for Bjørvika. Programmet har ambisiøse miljømål for 13 tema, herunder energi, klimagassutslipp, knutepunktutvikling og materialer, med tilhørende anbefalinger om tiltak.
God vannkvalitet og økt biodiversitetet
Det første som ble gjort for å bedre vannkvaliteten i indre Oslofjord var å fjerne forurensede sedimenter på fjordbunnen. Den andre viktige tiltaket for å bedre vannkvaliteten er Vann- og avløpsetaten i Oslo kommunes prosjekt «Midgardsormen» som tar vekk forurensningen som kom av overløp etter mye nedbør, og som tidligere rant rett ut i indre Oslofjord.
Miljøansvarlig Asbjørg Næss i Bjørvika Utvikling tok en dukkert i 2016 for å sjekke ut hvordan vegetasjonen har grodd til på sjøbadet på Sørenga.
Se video fra snorkleturen her:
– Bjørvika Infrastruktur har satt igang tiltak for å utvikle biodiversiteten under vann og bedre vannkvaliteten. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) ble kontaktet. Sammen med dem prosjekterte vi tiltak for å få tilbake noe av vegetasjonen. I 2015 ble det hengt opp tau som henger vertikalt under flyteren som er spesiallaget for å være et godt oppvekstområde for blåskjell og annet som lever i sjøen, forteller Asbjørg Næss.
Fra grått til grønt
Bjørvika gjennomgår en stor transformasjon fra grå asfalt til grønne herlighetsverdier. Parker, plasser, havnepromenade og allmenninger vil utgjøre 40% av arealet i Bjørvika. Dette er like mye som det bebygde arealet. Samtidig etableres grønne tak på mange av byggene, som har en fordrøyningseffekt – dvs holder tilbake vannstrømmene når det er sterke regnskyller.
Kollektivtrafikkbasert by
Oslo er en by med stort utbyggingspress. Jo flere boliger og arbeidsplasser som plasseres sentralt, jo færre må plasseres i utkanten. I Bjørvika blir det bygd ut et stort utbyggingsvolum i nærområdet til Oslo S – Norges største trafikk knutepunkt. Sentral utbygging nær kollektivknutepunkter fører med seg langt mindre transport og klimagassutslipp enn et spredt utbyggingsmønster. Bærekraftig by betyr kollektivtrafikkbasert by. Det er det vi skaper i Bjørvika.
Rød løper for fotgjengere og syklister
Det skal være enkelt, effektiv og hyggelig å gå og sykle i Bjørvika. Dronning Eufemiasgate har sykkelfelt i begge retninger. I tillegg vil det komme en parallell sammenhengende sykkeltrasé gjennom hele Bjørvika i mindre trafikkerte gater. Denne traséen blir lagt til Rostockgata og deler av Operagata. Disse gatene blir nå utformet som sykkelgate hvor syklistene får hele veibredden og gatene stenges for gjennomgangstrafikk for biler. I tillegg til fortau får fotgjengerne i Bjørvika også snarveier tilrettelagt mellom bygningene. Alle bygg får rikelig med sykkelparkering. Oslo S Utvikling har bygget Norges største sykkelparkering i OperaKvarteret. Dette i kombinasjon med gode garderobe- og dusjmuligheter i kontorbyggene i området gjør det attraktivt å sykle til jobben.
Klimavennlig bydel
Minimale utslipp av klimagasser står høyt på dagsordenen for utbyggerne i Bjørvika. Det utarbeides klimagassregnskap for alle bygg, basert på anerkjente prinsipper for livsløpsanalyser. Regnskapet omfatter transport til og fra bygget gjennom byggets levetid, energibruk gjennom byggets levetid og utslipp fra produksjon av materialene som inngår i bygget. Målet er å halvere utslippene fra hvert enkelt bygg sammenlignet med et referansebygg. Resultatene så langt viser at alle bygg oppnår reduserte utslipp som følge av klimagassreduserende tiltak. Utslippsreduksjonene er i størrelsesorden 20% – 70%. Blant viktige klimagassreduserende tiltak er lav parkeringsdekning for bil, høy kollektivandel for de som skal bruke byggene og klimavennlige byggematerialer.
Miljøriktig materialbruk
Miljøriktig materialbruk er del av utbyggernes profil. Omfattende prosedyrer for utsjekking av bygningsmaterialer er innført. Det er gjennomgående valgt resirkulerbare og klimavennlige materialer med lang levetid i bygningene. Krav i kontrakter med utførende entreprenør skal sikre lave emisjoner og godt innemiljø og fravær av helse- og miljøskadelige stoffer. Bjørvika Infrastruktur legger vekt på ressursbruk, klimagassutslipp og rene materialer for sine anlegg som omfatter havnepromenade, sjøbad, gater og allmenninger. Bjørvika Infrastruktur stiller blant annet krav om at:
- en viss prosentandel gjenbruksstål i alle stålleveransene.
- det benyttes klimagassvennlig lavvarmebetong hvor ca. 50 % av sementen er byttet ut med flyveaske. Flyveaske er et avfallsprodukt fra produksjon av elektrisk strøm ved kullkraftverk.
- alt treverk i havnepromenaden og allmenninger er enten ubehandlet kjerneved eller impregnert med rester fra sukkerproduksjon (Kebony).
Se videointervju med Asbjørg Næss som snakker om miljø og materialbruk i Akerselvallmenningen sommeren 2015:
Liste over uønskede bygningsprodukter
Utbyggerne har i fellesskap laget liste over hvilke stoffer som er uønsket i faste bygningsprodukter. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i Klima- og forurensningsdirektoratets prioriteringsliste og REACH-kandidatliste. I tillegg er det tatt med noen tilleggsstoffer som er oppført med uønskede effekter på siden www.erdetfarlig.no.
Treverket på sjøbadet og langs havnepromenaden er av miljøimpregnert furu. Kebony er impregnert med naturprodukter istedenfor kobber.
Energieffektive bygg
Utbyggerne arbeider systematisk med å minimere energibruken i alle bygg. Alle byggene som nå er under oppføring bygges som passivhus eller lavenergihus. Energieffektive bygg oppnås blant annet gjennom:
• Energiberegninger i tidlig prosjekteringsfase
• Bevisst holdning til omfang av glass i fasadene
• God isolasjonsverdi på glass og karmer
• Ekstra isolasjon i vegger
• Reduksjon av kuldebroer, blant annet ved kuldebroisolasjon foran dekkekanter
• Krav til lufttetthet ved utforming av detaljer
• Trykktesting og termofotografering i byggefasen
Losæter
På Losæter i Bjørvika møtes kunst og urbant jordbruk. Her finner du levende matjord, åker med urkorn, et unikt bakehus og aktiviteter i regi av bybonden og mange andre aktører.
Losæter ligger på Loallmenningen, som er en av Bjørvikas syv nye allmenninger og har vokst organisk fram siden 2012.
Prosjektet er initiert av Bjørvika Utviklings kunstprogram i samarbeid med Futurefarmers. Prosjektet kartlegger forurensningssituasjonen nærmere for å få bedre kunnskap om betingelsene for urban matproduksjon i samråd med bl.a. Bioforsk, Bymiljøetaten og Norsk Institutt for Luftforskning.
Les mer om Losæter her.
I Bjørvika bygger vi stein på stein
I Bjørvika har vi lykkes med å få med miljøambisjonene helt fra starten av i alle prosjekter, og sørget for at ambisjonene overlever overgangene fra èn utbyggingsfase til en annen. Fastsettelse av entydige miljøkrav i konkurranseprogrammer for arkitektkonkurranser og miljøkrav i kontrakter med prosjekterende og entreprenører er eksempler på hvordan vi sikrer dette. Egne miljøoppfølgingsplaner (MOP) for hvert enkelt prosjekt fra skissestadiet til overlevering bidrar til denne kontinuiteten. Miljøsertifiseringen BREEAM har etterhvert fått en sterk posisjon i Norge og mange utbyggere ønsker å miljøsertifisere sine bygg. Dette gjelder også mange bygg i Bjørvika.
Miljøsjekkliste
Bjørvika Infrastruktur har utarbeidet en sjekkliste som er en praktisk veiviser for miljøriktig programmering, prosjektering og bygging av både infrastruktur og bygg. Sjekklisten bygger på erfaringer så langt i Bjørvika med hensyn til når en bør gjøre hva for å få et miljøtilpasset prosjekt. Det er tatt utgangspunkt i de tolv miljøtemaene som OMOP omfatter. Sjekklisten tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men å tydeliggjøre og eksemplifisere forhold erfaringene hittil har vist er sentrale for å lykkes med å utvikle Bjørvika til et foregangsområde innenfor bærekraft og miljø.
Felles årsrapport for miljø for alle utbyggerne
Bjørvika Infrastruktur utarbeider hvert år en årsrapport for miljø som oppsummerer miljøresultatene for alle utbyggere i Bjørvika. Rapporten favner alle pågående byggeprosjekter. Last ned:
- Årsrapport miljø 2023 (pdf 4 MB)
- Årsrapport miljø 2022 (pdf 7 MB)
- Årsrapport miljø 2021 (pdf 6 MB)
- Årsrapport miljø 2020 (pdf 2 MB)
- Årsrapport miljø 2019 (pdf 6 MB)
- Årsrapport miljø 2018 (pdf 6 MB)
- Årsrapport miljø 2017 (pdf 7 MB)
- Årsrapport miljø 2016 (pdf 16,8 MB)
- Årsrapport miljø 2015 (pdf 7,2 MB)
- Årsrapport miljø 2014 (pdf 3,9 MB)
- Årsrapport miljø 2013 (pdf 5,6 MB)
- Årsrapport miljø 2012 (pdf – 2,8 MB)
Bjørvika Utvikling AS
Dronning Eufemias gate 16
0191 Oslo