Sjón – den tredje forfatteren som bidrar i framtidsbiblioteket
Framtidsbiblioteket er et offentlig kunstverk av den skotske kunstneren Katie Paterson og vil utvikle seg i hundre år i Oslo i Norge.
Den kritikerroste islandske dikteren, roman- og tekstforfatteren Sjón er utpekt til å være den tredje forfatteren som bidrar til Framtidsbiblioteket.
Framtidsbiblioteket er et offentlig kunstverk av den skotske kunstneren Katie Paterson og vil utvikle seg i hundre år i Oslo i Norge. Den kanadiske forfatteren Margaret Atwood var den første som ga sitt bidrag (2015) og deretter fulgte den britiske forfatteren David Mitchell, som levert sitt manuskript våren 2016.
Portrett av Sjón. Foto: Thomas A.
Les nyhetene i
The Guardian 14. oktober 2016: Sjón is Future Library’s next recruit to become a 22nd-century author
Morgenbladet 14. oktober 2016: Surrealist med sosial samvittighet
Om valget av Sjón sier kunstneren Katie Paterson:
«Jeg er begeistret over at Sjón er den tredje forfatteren som bidrar til Framtidsbiblioteket. Han er en visjonær forfatter. Sjón skaper en verden i forvandling: de poetiske arbeidene hans vever sammen historie og myter, folklore, urgammel historiefortelling, det surrealistiske og det magiske, ved hjelp av et islandsk som tilhører både fortiden og samtiden. Han skriver dynamisk og melodisk, og som Framtidsbiblioteket fletter han sammen menneskene og naturen over lange tidsrom. I tillegg til å skrive dikt, romaner, skuespill, librettoer, sangtekster og barnebøker, samarbeider Sjón ofte med andre kunstnere og musikere, så jeg er svært glad for mulighetene bidraget hans vil tilføre dette skjulte biblioteket som vokser med trærne.»Om framtidsbiblioteket
I Nordmarka, i en skogteig like utenfor Oslo, er det plantet tusen trær, og trærne skal bli papir til en spesiell bokantologi som skal trykkes om hundre år. Mellom nå og da skal én forfatter i året bidra med en tekst, tekster som skal lagres trygt og uutgitt til 2114. Alle hundre manuskriptene skal oppbevares i et spesiallaget rom i det nye Deichmanske bibliotek som åpner i 2019 i Bjørvika i Oslo. Ingen voksne som lever i dag vil noen gang få vite hva skrinene inneholder, bortsett fra tittel, at det er tekster av et eller annet slag, at det vil tåle tidens tann og være teknologisk tilgjengelig i året 2114.-Framtidsbiblioteket overgår alle våre drømmer og forhåpninger. På grunn av den lange levetiden vil dette verket være relevant for folk i Oslo de neste hundre årene og samtidig utgjøre en skattkiste som framtidige generasjoner vil ha glede av, sier Anne Beate Hovind, Bjørvika Utviklings prosjektleder og leder av stiftelsen.Sjón hvorfor han har sagt ja til å være den tredje forfatteren:
«Som en som utviklet sine kreative sanser i det laboratoriet som den surrealistiske gruppa Medúsa utgjorde i Reykjavik på 80-tallet, er jeg godt kjent med betydningen av spill i kulturen. Så da jeg hørte om Katie Patersons Framtidsbiblioteket så jeg med en gang de sterke spill-elementene i prosjektet. Et spill er en invitasjon til å spille mot eller med en viss gruppe mennesker, hvor man går med på visse regler som gjør det mulig for spillerne å bevege seg innenfor et definert område, i et definert tidsrom, med visse begrensninger og et løfte om nok frihet til å gjøre spillet til sitt eget. Men det sto også klart for meg at Framtidsbiblioteket skilte seg vesentlig fra ungdommens brettspill, som vi spilte i løpet av en kveld rundt skrivebordet til en venn – dette er et spill som spilles i den aller største skala. Likevel var det ikke før jeg ble invitert til å bidra til det – og med glede hadde sagt ja til å gjøre det – at jeg begynte å forstå hvor dyp denne utfordringen er. Som de beste spillene gjør Framtidsbiblioteket spilleren oppmerksom på de ferdighetene og manglene han eller hun tilfører spillerommet, og i dette tilfellet settes selve grunnlaget for alt en forfatter må forholde seg til på prøve: Er jeg en forfatter av min tid? Hvem skriver jeg for? Hvor mye betyr leserens reaksjon for meg? Hva gjør en tekst tidløs? Og for noen av oss reiser prosjektet det aller vanskeligste spørsmålet. Kommer det i framtiden til å være mennesker som forstår det språket jeg skriver på? Dette er et spill jeg med entusiasme og oppriktighet ser fram til å spille.»
The Guardian 14. oktober 2016: Sjón is Future Library’s next recruit to become a 22nd-century author
Morgenbladet 14. oktober 2016: Surrealist med sosial samvittighet
Om valget av Sjón sier kunstneren Katie Paterson:
«Jeg er begeistret over at Sjón er den tredje forfatteren som bidrar til Framtidsbiblioteket. Han er en visjonær forfatter. Sjón skaper en verden i forvandling: de poetiske arbeidene hans vever sammen historie og myter, folklore, urgammel historiefortelling, det surrealistiske og det magiske, ved hjelp av et islandsk som tilhører både fortiden og samtiden. Han skriver dynamisk og melodisk, og som Framtidsbiblioteket fletter han sammen menneskene og naturen over lange tidsrom. I tillegg til å skrive dikt, romaner, skuespill, librettoer, sangtekster og barnebøker, samarbeider Sjón ofte med andre kunstnere og musikere, så jeg er svært glad for mulighetene bidraget hans vil tilføre dette skjulte biblioteket som vokser med trærne.»Om framtidsbiblioteket
I Nordmarka, i en skogteig like utenfor Oslo, er det plantet tusen trær, og trærne skal bli papir til en spesiell bokantologi som skal trykkes om hundre år. Mellom nå og da skal én forfatter i året bidra med en tekst, tekster som skal lagres trygt og uutgitt til 2114. Alle hundre manuskriptene skal oppbevares i et spesiallaget rom i det nye Deichmanske bibliotek som åpner i 2019 i Bjørvika i Oslo. Ingen voksne som lever i dag vil noen gang få vite hva skrinene inneholder, bortsett fra tittel, at det er tekster av et eller annet slag, at det vil tåle tidens tann og være teknologisk tilgjengelig i året 2114.-Framtidsbiblioteket overgår alle våre drømmer og forhåpninger. På grunn av den lange levetiden vil dette verket være relevant for folk i Oslo de neste hundre årene og samtidig utgjøre en skattkiste som framtidige generasjoner vil ha glede av, sier Anne Beate Hovind, Bjørvika Utviklings prosjektleder og leder av stiftelsen.Sjón hvorfor han har sagt ja til å være den tredje forfatteren:
«Som en som utviklet sine kreative sanser i det laboratoriet som den surrealistiske gruppa Medúsa utgjorde i Reykjavik på 80-tallet, er jeg godt kjent med betydningen av spill i kulturen. Så da jeg hørte om Katie Patersons Framtidsbiblioteket så jeg med en gang de sterke spill-elementene i prosjektet. Et spill er en invitasjon til å spille mot eller med en viss gruppe mennesker, hvor man går med på visse regler som gjør det mulig for spillerne å bevege seg innenfor et definert område, i et definert tidsrom, med visse begrensninger og et løfte om nok frihet til å gjøre spillet til sitt eget. Men det sto også klart for meg at Framtidsbiblioteket skilte seg vesentlig fra ungdommens brettspill, som vi spilte i løpet av en kveld rundt skrivebordet til en venn – dette er et spill som spilles i den aller største skala. Likevel var det ikke før jeg ble invitert til å bidra til det – og med glede hadde sagt ja til å gjøre det – at jeg begynte å forstå hvor dyp denne utfordringen er. Som de beste spillene gjør Framtidsbiblioteket spilleren oppmerksom på de ferdighetene og manglene han eller hun tilfører spillerommet, og i dette tilfellet settes selve grunnlaget for alt en forfatter må forholde seg til på prøve: Er jeg en forfatter av min tid? Hvem skriver jeg for? Hvor mye betyr leserens reaksjon for meg? Hva gjør en tekst tidløs? Og for noen av oss reiser prosjektet det aller vanskeligste spørsmålet. Kommer det i framtiden til å være mennesker som forstår det språket jeg skriver på? Dette er et spill jeg med entusiasme og oppriktighet ser fram til å spille.»
Sjón skal levere manuskriptet sitt under en egen seremoni i den norske skogen i mai/juni i 2017.
Framtidsbiblioteket er utviklet på oppdrag fra og produseres av Bjørvika Utvikling og blir forvaltet av Stiftelsen Framtidsbiblioteket. Rommet i Deichmanske bibliotek designes av kunstneren og arkitektene Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo. Prosjektet støttes av Oslo kommune ved Kulturetaten og Bymiljøetaten.
KONTAKTINFORMASJON
Anne Beate Hovind, prosjektleder, Bjørvika Utvikling, Leder i stiftelsen Framtidsbiblioteket
+47 909 42528 / anne.beate.hovind@bjorvikautvikling.no
MER INFORMASJON
Se en kortfilm om kunstverket og intervjuer med Margaret Atwood, David Mitchell og Katie Paterson her: www.futurelibrary.no
OM KUNSTNERNE
Sjón er en islandsk forfatter født i 1962. Hans romanene The Blue Fox, The Whispering Muse, From the Mouth of the Whale og Moonstone: The Boy Who Never Was er oversatt til 35 ulike språk. Han har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser inkludert Nordisk Råds litteraturpris for The Blue Fox og har også blitt kortlistet til den internasjonale IMPAC Dublin Literary Award og til The Independent Foreign Fiction Prize. Hans siste bok Moonstone: The Boy Who Never Was vant den islandske litteraturprisen. Han største litterære arbeid til nå er triologien CoDex 1962 som ble publisert i sin endelige form i 2016. Sjón har utgitt ni diktsamlinger, skrevet fire opera librettoer og sangtekster for ulike kunstnere. Han ble Oscar-nominert i 2001 for sangtekstene i filmen Dancer In The Dark. Sjón er president i den Islandske PEN. Han bor på Island med sin kone mezzo-sopran Ágerdur Júníusdóttir, og deres to barn.
sjon.siberia.is
Katie Paterson (født i Glasgow i 1981) er kjent for sine konseptuelle verk. Tidligere prosjekter har omfattet kringkasting i sanntid av lyden av en smeltende isbre på mobiltelefon til gjester i et kunstgalleri, kartlegging av alle døde stjerner, oppbygging av et lysbildearkiv over mørkets historie gjennom tidene, en spesialkonstruert lyspære som simulerer opplevelsen av månelys, og nedgraving av et sandkorn i nanostørrelse dypt i Sahara-ørkenen. Katie har stilt ut over hele verden, fra London til New York, Berlin til Seoul, og arbeidene hennes har vært vist på viktige utstillinger på Tate Britain, Museum of Contemporary Art Sydney, The Powerplant i Toronto, Guggenheim Museum i New York og The Scottish National Gallery of Modern Art i Edinburgh. Hun fikk Creative 30-prisen som avisa Independent deler ut til ‘den mest kreative unge personen i Storbritannia’ og vant nylig South Bank Sky Arts-prisen for 2014.
http://katiepaterson.org
