Den kritikerroste forfatteren Karl Ove Knausgård er den sjette og første norske forfatteren i Framtidsbiblioteket (Future Library). Han skal overlevere manuskriptet sitt under en seremoni i framtidsbibliotekskogen i Nordmarka 23. mai i 2020. Samme dag åpner også det vakre stillerommet i Deichman Bjørvika hvor manuskriptene skal oppbevares fram til 2114. Alle forfatterne inviteres tilbake til Oslo til åpningen.
Framtidsbiblioteket er et offentlig kunstverk i Oslo av den skotske kunstneren Katie Paterson. Til nå har fem forfattere bidratt med nye tekster. Den første var den kanadiske forfatteren Margaret Atwood (2014), deretter fulgte den britiske forfatteren David Mitchell (2015), den tredje var den islandske dikteren, roman- og tekstforfatteren Sjón (2016), den fjerde var forfatteren og den engasjerte politiske kommentatoren Elif Shafak (2017), og i år den kritikerroste sør-Koreanske forfatteren Han Kang (2018).
Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998. Bøkene hans er oversatt til 30 språk og har frambrakt en unik respons og gjenkjennelse hos lesere verden over. Knausgård har mottatt en lang rekke litterære priser, blant annet Kritikerprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen, Svenska Akademiens nordiske pris, Die Welts litteraturpris, Wall Street Journal’s Innovator Award for Literature og Sunday Times Award for Literary Excellence.
Det er styret i stiftelsen som velger forfattere og på vegne av dette sier kunstneren Katie Paterson:
Karl Ove Knausgård er en det 21. århundrets mest eksepsjonelle forfattere. For Knausgård er litteraturens oppgave «å finne en vei i verden slik den er». Hans fabelaktige portretter av mennesker er oppslukende og som lesere verden over kjenner seg igjen i. Han ser det sublime i hverdagen, og løser opp grensene mellom forestillinger og realiteter gjennom intime utleveringer. Hans romaner er bekjennelser om vår tid, sjokkerende åpne. Vi ønsker han velkommen som den sjette forfatteren.
Kort om prosjektet:
I Nordmarka, i en skogteig like utenfor Oslo, er det plantet tusen trær. Trærne skal bli papir til en spesiell bokantologi som skal trykkes om hundre år. Mellom nå og da skal én forfatter hvert år inviteres til å bidra med en ny tekst. Tekster skal forbli ulest og lagres trygt og upublisert til 2114. Alle hundre manuskriptene skal oppbevares i et vakkert spesiallaget rom i Deichman Bjørvika som åpner våren 2020 i Oslo. Ingen voksne som lever i dag vil noen gang få vite hva skrinene inneholder, bortsett fra titlene.
Framtidsbiblioteket er utviklet på oppdrag fra og produseres av Bjørvika Utvikling og blir forvaltet av Stiftelsen Framtidsbiblioteket. Rommet i Deichmanske bibliotek designes av kunstneren og arkitektene Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo. Prosjektet støttes av Oslo kommune ved Kulturetaten og Bymiljøetaten.
Foto kred: André Løyning